31. august 2019. For 149 år siden ble Maria Tecla Artemisia Montessori født i byen Chiaravalle i Italia. Jeg var  så heldig at jeg fikk besøke Montessoris fødeby denne sommeren.  Byen var ikke så langt fra  stedet vi ferierte og jeg kunne ikke gå glipp av muligheten til å besøke Montessoris første barndomshjem. Stedet er drevet av "fondazione chiaravalle montessori" som ble stiftet av kommunen i 2007 for å promotere Maria Montessoris liv og verk. Deres første oppdrag var å kjøpe tilbake eiendommen for å etablere et montessorisenter. Adressen er Piazza Guiseppe Mazzini og er i dag et ganske travelt og populært sted med mye handel. Fra Google maps Den brune trange døren ledet oss til en trapp og i andre etasje stod et skilt med "fondaziones" logo. Jeg var veldig spent. Plutselig kom Francesco ut fra leiligheten: en hyggelig ansatt som jeg hadde avtalt besøk med. Han viste oss rundt; stedet var en 3 roms leilighet med utsikt mot torget. Soverommet til Maria v...

Her er en beskrivelse av de halvårsplanene jeg jobber med. Ta kontakt hvis du er interessert

Som nyutdanna idrettspedagog lurte eg litt på korleis eg skulle komme meg gjennom min kroppsøvingstime. Idrettspedagogutdanninga handlar eigentleg meir om å tilrettelegge fysisk aktivitet for menneske med spesielle behov, enn det å rettleie ein full gymsal av yrande småbarn. Og diverre gjekk fyrste time akkurat som forventa. Gymsalen vart til ei løvehule og han som ikkje ville spele fotball, ville heller rive ned sceneteppet. Resten av timen gjekk med til å diskutere drikkereglar, samt alt dei fekk lov til av den tidlegare kroppsøvingslæraren. Montessoripedagogikk, kva var det for ein slags galskap, tenkte eg. Skulle alle gjere kva dei ville heile tida. Det var jo umogleg, i alle fall i eit lagspel. Eg måtte lese meg opp. Då fann eg fort ut at Maria Montessori døydde lenge før kroppsøvinga oppstod, så ho kunne eg ikkje ringje. Alt det fine materiellet som fanst i klasserommat, var heller ikkje å finne i gymsalen. Men sjølv om Maria ikkje hadde sett opp ein einaste  ...

I masteroppgåva mi «Å finne ei løysing saman» ved UiO har eg studert bokseminaret som undervisningsform i eit litteraturdidaktisk perspektiv. Her vil eg vise fem grunnar til å satse på denne forma for litteraturundervisning, både i Montessori-skulen og på andre skular. Å oppøve toleranse for andre Litteraturdidaktikaren Louise M. Rosenblatt skriv: «The capacity to sympathize or to identify with the experience of others is a most precious attribute» (1995, s. 32). Gjennom litteratur kan elevar møte livshistoriar som er annleis enn deira eiga historie: Historia til ein flyktning, ein cherokeegut, ein kreftpasient eller ein som berre er litt annleis. Med vårt globale samfunn i dag, er det vanskeleg å sjå føre seg noko viktigare enn å knyte band med folk vi endå ikkje kjenner. Difor er det fint om elevane får lese mykje, og får møte varierte og rike historiar gjennom litteraturen. Dette gjeld kanskje særleg i ungdomstida, som er ei usikker tid. Det kan vere med på å gi ...

I den tradisjonelle skolen   finnes det to læringsarenaer: hjem og skole.  Vanligvis er ny informasjon presentert på skolen og elevene jobber selvstendig med temaet hjemme når de gjør leksene sine. Problemet med dette er at elevene trenger mye veiledning når de jobber med skolearbeid, men vanligvis får de ikke den nødvendige støtte hjemme. Elevene kan få negative erfaringer med faget, dermed blir de demotiverte for læring. Ved omvendt undervisning blir informasjon presentert hjemme i form av en instruksjonsvideo. Eleven kan se videoen flere ganger i sitt eget tempo og kommer på skolen forbered, med eventuell spørsmål til lærer. På skolen vil læreren fokusere på å veilede elevene mens de jobber. Den metoden gir muligheter for å tilpasse nivå i mange fag og gir store sjanse for å lykkes med oppgavene. Tiden elevene jobber med digitale verktøy på skolen er ganske begrenset. Datarommet er ofte fullbooket og i løpet av en skoletime er det faktisk veldig lite som blir gjort. Men m...

Montessorimethoden inkluderer øvelser i ”Grace and Courtesy” i sin curriculum.   Pat Ludick definerer Grace som den måten vi presenterer oss til andre. Det er en selv bevissthet av våre sterke og svake sider og aksepterer vår sosial rolle. Courtesy er hvordan vi anerkjenner og respekterer   godheten og svakheten i andre. Tradisjonell sett er Grace and Courtesy øvelsene prioritert i det første utviklingstrinnet. Men uten tvil bør disse øvelsene praktiseres i alle trinnene spesielt nå siden sosiale medier presenterer nye utfordringer i vårt sosialt liv. Elevene bruker daglig sosiale medier på en naiv og mange ganger uansvarlig måte. Derfor er det viktig at skolen ta på seg oppgaven til å gjøre elevene mer kompetente i sosiale medier. Tre temaer bør prioriteres: Personvern, opphavsrett og nettvett. ”Personvern gjelder registrering, behandling, lagring og bruk av personopplysninger til hensyn til konfidensialitet, beskyttet privatliv og etablering av tillits...