Selvregulering i barnehagen av Martine Hestnes Healy

De som har lest noen artikler innen barn, barnehage, skole eller oppdragelse har helt sikkert fått med seg begrepet «selvregulering». Hva er selvregulering? Hva er forskjellen på selvregulering og selvkontroll? Ikke minst hva har selvregulering med barn og utvikling å gjøre?

Å støtte barna i utvikling av selvregulering er kanskje den viktige oppgaven vi har som foreldre eller ansatte i barnehage eller skole. Professor Øivind Kvello ved NTNU sier at det er det overordnende målet for sosialisering og barneoppdragelse. Selvregulering er viktig som grunnlag for læring og sosiale kompetanse.  Selvregulering blir ofte sammenlignet med selvkontroll og/eller selvdisiplin. Men selvregulering er mer enn selvkontroll. Det handler ikke om å kontrollere følelsene sine, men å kunne regulere følelsene. Det kan være å kunne løfte seg selv opp eller å kunne roe seg ned.

Å kunne regulere følelser er viktig med tanke på sosial kompetanse. Barn som tåler lite, som blir sett sinte, sure eller lei seg strever ofte også ofte sosialt.

Evnen til følelsesregulering henger også sammen med atferdsregulering. Barn som klarer å regulere følelsene sine, klarer også i stor grad å regulere atferden som følger følelsene.

Hvordan kan vi som voksne støtte og hjelpe barna i sin selvregulering? For å kunne være god hjelp og støtte må vi ha kunnskap om hvordan barn utvikler selvregulering. Det er vanlig å snakke om tre utviklingsfaser: ytre regulering, samregulering og selvregulering.

Ytre regulering kan være ting som tilknytning. Trygg tilknytninger fungerer som en ytre regulering.

Forutsigbarhet blir også knyttet til trygghet. Miljøet og de voksne er bærebjelker i følge Montessori. Et forutsigbart miljø med forutsigbare voksne skaper altså trygghet.

Samregulering handler om i hvilken grad vi som voksne evner å respondere følelesmessig på barns uttrykk.

På avslutningen til Stavangerprosjektet - Det lærerende barnet (forskningsprosjekt som har fulgt barn i Stavanger fra 2 år til 5. klasse) sa Mai Britt Drugli, professor og pedagogikk i RKBU-Midt-Norge at hun i framtidens barnehage tror det vil være mer fokus på emosjonell kompetanse enn sosial kompetanse. For å kunne støtte og hjelpe barna til å regulere følelsene sine må vi voksne være bevisste våre egne følelser. Dette så Montessori allerede for over hundre år siden da hun snakket om viktigheten av lærerens indre forberedelse. La oss håpe at flere vil åpne øynene for hvor viktig de voksnes indre forberedelse er med tanke på utvikling av selvregulering.

Martine er utdannet montessoripedagog for alderen 0-12 og har en bachelorgrad i Early Childhood Studies fra University College Cork (godkjent som barnehagelærer i Norge). Hun er 60% pedagogisk leder på en 3-6 årsavdeling og 40% fagleder/fagutvikler i en av Læringsverkstedets barnehager i Stavanger. 

martinehestnes@gmail.com