Utvikling av identitet er påvirket
av flere komplekse kulturelle aspekter. Klausen definerer kultur som: ” Ideer,
verdier, regler, normer, koder og symboler som et mennesker overtar fra en
generasjon, og som man forsøker å bringe videre, med noe forandringer til neste
generasjon”. Vi blir introdusert til vår kultur gjennom en prosess som heter sosialisering.
Her er familien den første instansen som eksponerer oss til bland annen språk
og tradisjoner. Senere blir skole, media, venner som utvider den utvikling av
språk, verdier og normer. Gjennom sosialisering utvikler vi også vår identitet.
Barna skaper sin identitet fra sitt miljø og etter hvert blir identiteten påvirket av hvordan andre oppfatter oss.
Men hvordan vil
identitetsutviklingen skjer hos elever fra forskjellige kulturer?
Vi har to scenarios beskrevet av
Øzerk. Den første er når barna fra fødsel av har tilgang til to språk og
kulturer. Som for eksempel når et barn er født med foreldre fra forskjellige
kulturer, eller når barn er født i et land som er forskjellig enn sine
foreldre. Den andre scenario er når et barn blir introdusert til en annen språk
og kultur senere i livet. For eksempel
når en familie flytter til et annet land.
I begge situasjonene har barna mulighet til å internalisere en mangfold
av verdier og normer fra andre kulturer
og de kan konstruere en metakognisjon om
forskjellige språk. Identiteten deres er kompleks og rik. Derfor ligger store ressurser hos flerspråkligelever.
I et montessorimiljø er disse ressursene
synlige og blir til nytte på en naturlig måte. Elever er frie til å utvikle
sine potensialer gjennom aktiviteter som dekker deres behov og appellerer til deres nysgjerrighet.
Curriculum i en montessoriskole er
basert på den kosmiske plan. Helheten blir presentert til elevene som deretter studerer
detaljene. Til slutt vil de komme til helheten igjen for å oppdage at alt henger
sammen og at alle har en viktig rolle i verden. I dette miljøet vil elevene se
sine forskjeller som sine sterke sider og alle blir respektert for den man er. I en slik omgivelse blir elevene anerkjent og
følelsen av tilhørighet blir forsterket. Det er den type organiseringen som skaper en mer inkluderende samfunn.
Richard
Haugen (red), ”Barn og unges læringsmiljø 2”
Maria
Montessori, ”The Absorbent Mind”
Kommentarer
Legg inn en kommentar