LK06, montessori og behaviorisme?

LK06 innførte de kompetansemålene vi jobber med på skolen i dag og vår praksis har blitt mer målorientert.
Alle fag har kompetansemål som bør oppnås etter hvert definerte trinn. For eksempel i læreplanen i matematikk, under området tall,  kan vi lese at barn ved 4. trinn bør kunne minst 15 kompetanser. Jeg synes at det er mye å oppnå når vi adderer alle målene fra alle fag til slutt.
Situasjonen setter oss i stor press og plutselig er vi veldig opptatt av hvor mye elevene må kunne. Ikke minst når nasjonale prøver ”måler” elevenes læringsnivå.
Dessverre føler jeg at noen ganger behandler vi elevene som vaser som må fylles opp med kunnskap. Dette bekreftes i boken The Right to Learn av Linda Darling- Hammong som skrev at kompetansebasert utdanning kan knyttes til behaviorisme.
Oi, dette høres ikke montessori ut.
Heldigvis finnes en løsning for å unngå behaviorisme her. Forfatteren understreker at disse kompetansemålene bør  settes  i vår tid, et kunnskapssamfunn. Målene bør knyttes til høynivå evner som for eksempel: evner til å analysere, vurdere, argumentere osv. i meningsfulle kontekster.
Men dette er ikke noe nytt fordi jeg  har lest noe lignende før:
 ” If during this period of sosial interest and mental acuteness all possibilities of culture are offered to the child, to widen his outlook and ideas of the world, this organisation will be formed and will develop; the amount of light a child has acquired in the moral field, and the lofty ideals he has formed, will be used for purposes of sosial organisation at a later stage.”
Maria Montessori, To Educate the Human Potential
Det vil si at vi bør hjelpe elevene til å utvikle ”lofty ideals” og ”light in the moral field” slik at dette kan brukes i samfunnet. På denne måten er det mulig å følge de kompetansemålene fra LK06 uten å gå imot de montessoriprinsippene.